Filosofiske dialoger

Å få ord til å leve

Filosofisk praksis i et historisk perspektiv

I løpet av de siste tjue årene har det vokst frem en bevegelse av filosofer som inviterer mennesker til å delta i samtaler der man filosoferer sammen omkring personlige og allmennmenneskelige spørsmål, utfordringer og tema. Mange av disse filosofene tilbyr også sine tjenester til grupper, organisasjoner og bedrifter. Dette kalles filosofisk praksis. Filosofisk praksis har gamle historiske røtter. I mer enn to tusen år har filosofer stilt seg til disposisjon som samtalepartnere for enkeltmennesker og for grupper som har slitt med livsnære utfordringer.

Den første filosofen som åpnet en filosofisk praksis var tyskeren Gerd Achenbach på 1980-tallet. Han ønsket å starte en dialogisk filosofisk bevegelse med relevans for vanlige mennesker med deres spørsmål og utfordringer. Temaet for samtalene skulle være deres egne liv, erfaringer, tanker, utfordringer, drømmer og visjoner. Den nye bevegelsen spredde seg raskt og i Norge åpnet Anders Lindseth en filosofisk praksis i Tromsø rundt 1990.

I 1997 begynte en gruppe på åtte filosofer ledet av filosofen Henning Herrestad en studiegruppe i filosofisk praksis i Oslo. Etter to års skolering og øvelse, med bistand fra Anders Lindseth og andre ressurspersoner, gikk gruppen ut offentlig med sitt tilbud. Gruppen tok også initiativ til å starte Norsk Selskap for Filosofisk Praksis i 1998. Selskapet opprettet i 1999 en egen utdanning i filosofisk praksis. Det er innenfor denne tradisjonen jeg selv er utdannet. Filosofisk praksis er altså en dialogkunst praktisert av filosofer, som i tillegg til sin vanlige utdannelse i filosofi også har en toårig spesialutdannelse i eksistensiell samtalebasert veiledning.

Hva inspirerer meg som filosofisk praktiker og hva vil du møte i en samtale hos meg?

I dag lever vi i en verden som går fort og vi må behandle enorme mengder informasjon i et hastig tempo. Samt at vi i dag har en både befriende og samtidig noen ganger veldig lammende frihet til å velge og vrake i tankeretninger, jobber, ting og utdannelser. Det vi ofte mangler i dag er stillheten og roen/langsommeligheten til å bearbeide all denne informasjonen. Slik at vi kan ta gode og gjennomtenkte valg for oss selv. Jeg ønsker å gi deg dette rommet hvor tiden går litt saktere og hvor du har ro til å gjennomtenke.

En filosof sitt utgangspunkt er ikke å forandre deg, utvikle deg, belære deg eller hjelpe deg. Utgangspunktet er nysgjerrigheten, åpenheten og respekten for deg akkurat som du er og du vil stå som eier av hvilket landskap i deg selv du ønske å utforske eller åpne opp for. Som din samtalepartner kommer jeg til å bestrebe meg på ikke å gå bak deg eller foran deg, jeg vil bestrebe meg på å vandre ved siden av deg og undre meg sammen med deg. Du er filosofen og det er dine tanker og følelser som fortjener tid, respekt og omtenksomhet. Jeg vil være ærlig om mine tolkninger av dine ord og definisjoner slik at du har friheten til å revidere. Jeg ønsker å se deg og ikke mine egne tolkninger av hva jeg tror er deg. Jeg vil også bestrebe meg på å tydeliggjøre mine intensjoner rundt de ballene jeg kaster inn i samtalen eller de spørsmålene jeg er nysgjerrig på slik at du har friheten til å endre retning eller ta imot den ballen jeg spiller inn hvis den føles relevant for deg. Filosofer har ingen dogmer eller sannheter å jobbe utfra så vi er ofte litt lekne og liker å stå i det åpne sammen med gjesten. Vi kan likeså gjerne samtale hos deg, i naturen eller på en kafè hvis det blomstrer noe fint i deg. Eneste vi er helt og holdent bundne av er vår taushetsplikt og etiske retningslinjer for å ivareta deg som gjest.

I min utdannelse og som menneske har jeg flere verktøy som jeg har erfart blomstrer ulike situasjoner. Men mitt mål er ikke å bli dyktigst mulig i ett eller flere av verktøyene, men det er å bli dyktig i å se situasjonene og hva som kan være et gunstig verktøy å bruke i akkurat din situasjon. Jeg er alltid åpen for å lære flere verktøy og jeg er ydmyk for at jeg ikke innehar noe komplett verktøykasse. Hvis det har seg slik at jeg mangler viktige verktøy for de temaene som er viktige for deg, så vil jeg være ærlig på det og jeg er glad for at du også er ærlig med meg om det. Slik at vi heller kan se på hvilken visdom som er viktig for ditt tema og hvem andre som kan bringe lys på dette sammen med deg. Det som også er viktig å vite er at filosofisk praksis er ikke terapi! Samtidig opplever mange at de får det bedre etter å ha samtalt med en filosofisk praktiker. Derfor sier vi at filosofisk praksis, selv om det ikke er terapi, kan ha en terapeutisk effekt. Vi lover imidlertid ikke noen slik effekt når vi innleder samtalene. Den viktigste drivkraften for å oppsøke filosofisk praksis bør derfor være et ønske om å oppnå bedre forståelse eller økt innsikt i eget liv, eller i forhold til andre spørsmål som legges frem. For å lese mer om dette og om våre etiske retningslinjer som filosofiske praktikere, se www.nsfp.no.