Filosofiske dialoger

Å få ord til å leve

Hvem er jeg?

Når jeg ser tilbake på de tingene jeg har foretatt meg i dette livet er stikkordet dialog. Jeg har fra ung alder blitt inspirert og motivert av tanken på å bli dyktig i å ta imot mennesker på en god måte. Denne motivasjonen satte jeg i praksis ved å ta en lederutdannelse på Norges varehandelshøyskole. I min verktøykasse har jeg en bachelor i varehandelsledelse og jeg har erfaring fra å jobbe som både ansatt og sjef innenfor varehandel. Jeg har også erfaring fra å jobbe innenfor omsorgsyrket og i psykiatrien.

Jeg utdannet meg videre med årsenheten i psykologi, og har tatt en master i filosofi ved Universitetet i Oslo. Innenfor filosofien er jeg inspirert av den eksistensielle retningen og de filosofene som setter fingeren på jegets ansvar for å finne mening, ta valg og leve etter sine egne verdier og mål. Det jeg finner mest spennende i filosofien er ofte spørsmålene i seg selv, snarere enn svarene, metodene eller jakten på sannheten. Jeg liker undringen, nysgjerrigheten og gleden over mangfoldet av oppfatninger i vår historie og samtid.

Samtidig med å ta en master i filosofi har jeg tatt en toårig utdannelse som filosofisk praktiker gjennom Norsk selskap for filosofisk praksis (www.nsfp.no). Denne utdannelsen gir meg kompetanse i å bruke min filosofiske bakgrunn i dialoger med grupper og enkeltpersoner. Dialogen er for meg en kunst og via min erfaring og utdannelse ønsker jeg å fremme dialogen som viktig for enkeltmennesket og samfunnet. Jeg opplever at jeg fortsatt har mye å lære når det kommer til dialogkunsten og jeg gleder meg over å få muligheter til å inspirere andre til å ivareta dialogen i sitt liv, bedrift eller organisasjon. De gode samtalene mellom mennesker og den filosofiske dialogen er en viktig kilde for livsglede og vekst.

Prosjekter

2020:

Januar

10. Filosofisk hjørne i Tønsberg, biblioteket klokken 13.

Tema:

Hva er en god filosofisk dialog?


Filosofi betyr opprinnelig sofia=visdom, filo=kjærlighet eller vennskap. Å være filosofisk betyr å utøve en form for vennskapelig eller kjærlig relasjon til visdommen. Hvordan gjør vi det best? Hvilken visdom er den riktige å forholde seg kjærlig og vennskapelig til, den filosofiske kanon, med Platon, Aristoteles og Kant etc. eller egen tenkende og følende vei mot å bli et visere menneske? Jakter vi sannheter? Burde filosofi forstyrre oss, provosere oss til tenkning eller kan vi se for oss en mer dialogisk tilnærming til å utvikle visdom?

Dialog betyr opprinnelig dia=igjennom, logos=ordene/tankene/samtale. Satt sammen vil en filosofisk dialog være å utøve en vennskapelig relasjon til visdommen igjennom samtale. I motsetning til debatten har den samarbeid i sin kjerne. Og en dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og for å utjevne motsetninger. Finner vi et paradoks mellom innholdet i filosofisk og innholdet i dialog, eller kan vi forene de uproblematisk? 


Med andre ord, jeg er nysgjerrig på deres tanker om broen mellom innholdet i filosofisk og innholdet i dialog. De forskjellige utøvere, og miljøer for filosofisk dialog, vil alltid ha en pågående refleksjon rundt det å finne sin integritet i dette store mangfoldet av ulike perspektiver. Hvordan forstår vi i Filosofisk Hjørne i Tønsberg hva som ligger i det filosofiske, og hvordan forstår vi hva som ligger i dialog, sist men ikke minst hvordan forener vi de to størrelsene?

23. Filosofisk hjørne i Sande, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hva er det egentlig å være menneskelig?

 

For filosofen Aristoteles var vi «det rasjonelle mennesket». Fornuften satt oss på toppen av hierarkiet. Fornuften for Aristoteles var noe mer enn å være god på teorier og teknikker, fornuften innebar også praktisk klokskap (fronesis). Går vi litt videre i filosofihistorien finner vi filosofen Martin Heidegger. Hans prosjekt var å vekke oss for væren og han advarte oss mot at vi nå er på vei mot «det tekniske mennesket». Det er ingen Gud lenger som gir mening og form til tingene rundt oss. Vi er Gud! Vi skaper hierarkiene, meningene og formene til tingene rundt oss. Målet er å mestre virkeligheten med våre teknikker og teorier. Det skumle er at vi kan stå i fare for å tømme virkeligheten for en egen væren og verdi. Og at grensene mellom robot (tingene) og menneske gradvis viskes ut. På partilederdebatten for noen uker tilbake viste et byrå til statistikk på at det er en økende bekymring i samfunnet vårt for at teknologien skal ta over jobbene våre. Og rapporter fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) understreker at vi må trene de unge i de egenskapene algoritmer og datasystemer ikke kan ta over på fremtidens arbeidsplasser. Hva i oss er anti-algoritmisk og umulige for en datamaskin å gjøre bedre? Med andre ord: Hvis vi skal beholde «mennesket» i definisjonen «det tekniske mennesket» så er et spørsmål betimelig: Hva skiller oss fra roboten?

30. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

«Ærefrykt for Livet» 


«Ærefrykt for Livet» kalles den etiske filosofien som ble utviklet av den kjente Nobelprismottaker i 1952, teologen, filosofen og legen Albert t Schweitzer (1875-1965). Se: : https://www.nrk.no/nobel/_-dette-er-de-mest-populaere-fredsprisene-1.12052654https://www.nrk.no/nobel/_-dette-er-de-mest-populaere-fredsprisene-1.12052654

Vår tid står midt i en dyp økologisk krise. Det store flertallet av forskere rapporterer om at artsmangfold svinner raskt, været blir stadig mer ustabilt og livet på jorden virker å være under en alvorlig trussel.

I møte med slike utfordringer spør filosofen Andreas Aas Thorud om vi kan lære noe av Schweitzer. Hva ligger egentlig i ideen om Ærefrykt for Livet? Hvem var Schweitzers inspirasjonskilder? Og på hvilken praktisk måte kan denne anskuelsen eventuelt være til hjelp for oss mennesker i dag?


Andreas Aas Thorud er utdannet filosof og filosofisk praktiker. I januar 2020 begynner han i en prosjektstilling som livsveileder i Human-Etisk Forbund, med kontor i Tønsberg.


Februar

17. Filosofisk kafè Svelvik, biblioteket klokken 19.

Tema:

Hva skiller oss fra roboten?


For filosofen Aristoteles var vi «det rasjonelle mennesket». Fornuften satt oss på toppen av hierarkiet. Fornuften for Aristoteles var noe mer enn å være god på teorier og teknikker, fornuften innebar også praktisk klokskap (fronesis). Går vi litt videre i filosofihistorien finner vi filosofen Martin Heidegger. Hans prosjekt var å vekke oss for væren og han advarte oss mot at vi nå er på vei mot «det tekniske mennesket». Det er ingen Gud lenger som gir mening og form til tingene rundt oss. Vi er Gud! Vi skaper hierarkiene, meningene og formene til tingene rundt oss. Målet er å mestre virkeligheten med våre teknikker og teorier. Det skumle er at vi kan stå i fare for å tømme virkeligheten for en egen væren og verdi. Og at grensene mellom robot (tingene) og menneske gradvis viskes ut. På partilederdebatten for noen uker tilbake viste et byrå til statistikk på at det er en økende bekymring i samfunnet vårt for at teknologien skal ta over jobbene våre. Og rapporter fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) understreker at vi må trene de unge i de egenskapene algoritmer og datasystemer ikke kan ta over på fremtidens arbeidsplasser. Hva i oss er anti-algoritmisk og umulige for en datamaskin å gjøre bedre? Med andre ord: Hvis vi skal beholde «mennesket» i definisjonen «det tekniske mennesket» så er et spørsmål betimelig: Hva skiller oss fra roboten?

27. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

«Har lidelse en mening?» 


De fleste vil at vi skal kunne nyte våre liv og handle godt mot hverandre og 

kommende slekter. Dette maner til motstand mot krefter som påfører oss mennesker lidelser. Ulike livsfilosofier har ulike syn på lidelse. Lidelse er et mangfoldig fenomen. Noen former for lidelse kan bekjempes og utryddes, mens andre former er knyttet til uunngåelige sider ved menneskelivet og må aksepteres som utgangspunkt for lindring og trøst. Mennesket som naturlig vesen og menneskelivet som væren eller eksistens gir oss – med ulik filosofisk inngang – behov for å forstå de utfordringene lidelser fører med seg.


Lars Gunnar Lingås vil innlede om tema. Han bor i Holmestrand og er fil dr og dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge.


Mars

26. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hva betyr det å kjenne på økosorg?


Vi startet filosofiske kafèer i Holmestrand på nyåret med selveste Arne Johan Vetlesen og spørsmålet: Hva skal vi svare våre barn? Vetlesen er professor i filosofi og bosatt i vår nabokommune. Vetlesen er ikke redd for å stille de utfordrende spørsmålene som trengs å stilles i vår tid når det kommer til miljøkrise og bekymringer rundt dystre fremtidsutsikter. I forlengelse av dette første spørsmålet vil han belyse og invitere oss inn i en dialog på temaet økosorg. 


Velkommen til dialog om temaet økosorg. Dialogen etter innledningen fasiliteres av Camilla Angeltun. Avlyst på grunn av korona.


5. Filosofisk hjørne i Sande, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hvordan vet vi egentlig hva som er rett og galt, godt og vondt?


I et samfunn hvor religion er tydelig nedadgående kan det argumenteres for at etikk og moral er i fri flyt. Filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900) ville omfavnet den frie flyten. Gud er død! Med dette døde også muligheten for å begrunne noe som riktig eller galt. Den enkelte må skape seg selv og finne ut av det gode og det onde på egenhånd. Men er det slik? Kan vi forankre en objektiv moral, som forener alle, uten å gripe til det gudommelige? 


April

30. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hva er frihet?


På denne siste filosofiske kafeèn i vårsemesteret vil vi invitere dere inn i en Sokratisk dialog. Leonard Nelson skapte på begynnelsen av 1900-tallet en dialog inspirert av antikkens Sokrates og den senere opplysningsfilosofen Immanuel Kant. Nelson var lærer og han ønsket å skape en dialog som var jordet i elevenes livsfortellinger. Han hadde erfaringer på at filosofering lett kunne gli over i det abstrakte og teoretiske og skapte dermed en dialogmetode hvor deltagere blir invitert til å ta utgangspunkt i levd liv. Det betyr at vi denne gangen ikke vil ha en innledning, men ønsker oss deres fortellinger som utgangspunkt for å forstå hva frihet er. Inspirert av Kant, som hevdet at begreper uten erfaringer er tomme begreper, ønsker vi å sprenge ut begrepet frihet og gi det liv via situasjoner og erfaringer fra levd liv. Det er ingen krav til at alle må dele fortelling og fortellingene kan gjerne være hverdagslige og korte. Sokratisk dialog krever ingen filosofiske forkunnskaper og det er en dialog for alle. Avlyst på grunn av korona


16. Filosofisk hjørne i Sande, biblioteket klokken 18.

Hva er selve tiden?


Det enkleste svaret er kanskje at tid er noe som har med klokka å gjøre. Men er det egentlig det som står på klokka som er selve tiden? Hvis vi heller stiller spørsmålet, ”hvordan erfarer vi tid?”, så blir det mer komplisert å svare. En halvtime på tredemølla oppleves som en evighet, mens en halvtime med TV oppleves som noen minutter. I hvilken av disse situasjonene erfarer jeg tiden mest? 


Rüdiger Safranski skriver i boken ”Tid”: ”Ikke bare er det slik at tiden er ”absolutt ingenting” når man lever for fullt. Det merkelige er snarere at den også fremstår som ”ingenting” når man retter all sin oppmerksomhet mot den.” Safranski viser til ikke mindre enn ti ulike erfaringer av tid som på ulike måter avslører hva det vil si å være menneske i verden. Jeg gleder meg til å ta med meg noen av disse filosoferingene fra Safranski om erfaringene av tid. Og stille spørsmålet: Hva er våre erfaringer av tid og hva gjør disse erfaringene med oss? 

Avlyst på grunn av korona


Mai

27. Filosofisk hjørne Larvik, biblioteket klokken 18. Avlyst på grunn av korona


Tema kommer!


Oktober


19. Filosofisk kafè Svelvik, biblioteket klokken 19.

Tema:

Hva er selve tiden?


Det enkleste svaret er kanskje at tid er noe som har med klokka å gjøre. Men er det egentlig det som står på klokka som er selve tiden? Hvis vi heller stiller spørsmålet, ”hvordan erfarer vi tid?”, blir det mer komplisert å svare. En halvtime på tredemølla oppleves som en evighet, mens en halvtime med TV oppleves som noen minutter. I hvilken av disse situasjonene erfarer jeg tiden mest?

Rüdiger Safranski skriver i boken ”Tid”: ”Ikke bare er det slik at tiden er ”absolutt ingenting” når man lever for fullt. Det merkelige er snarere at den også fremstår som ”ingenting” når man retter all sin oppmerksomhet mot den.” Safranski viser til ikke mindre enn ti ulike erfaringer av tid som på ulike måter avslører hva det vil si å være menneske i verden. Jeg gleder meg til å ta med meg noen av disse filosoferingene fra Safranski om erfaringene av tid. Og stille spørsmålet: Hva er våre erfaringer av tid og hva gjør disse erfaringene med oss?


2019:


November

28.Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Kvinners plass i filosofien


Linda Marie Rustad er utdannet filosof og er i dag direktør for Kilden kjønnsforskning.no Hun har jobbet som forsker og underviser ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO i en årrekke. Kilden kjønnsforskning.no er et nasjonalt informasjonssenter for kjønnsforskning. Hun har et spennende feministisk perspektiv på filosofien. Hvor ble egentlig kvinnene av i filosofien og hvordan tematiserer filosofien kjønn til ulike tider? Velkommen til dialog om temaet. Dialogen etter innledningen fasiliteres av Linda Marie Rustad og Camilla Angeltun. 

Oktober

30. Filosofisk hjørne Larvik, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hva er en god filosofisk dialog?


Filosofi betyr opprinnelig sofia=visdom, filo=kjærlighet eller vennskap. Å være filosofisk betyr å utøve en form for vennskapelig eller kjærlig relasjon til visdommen. Hvordan gjør vi det best? Hvilken visdom er den riktige å forholde seg kjærlig og vennskapelig til, den filosofiske kanon, med Platon, Aristoteles og Kant etc. eller egen tenkende og følende vei mot å bli et visere menneske? Jakter vi sannheter? Burde filosofi forstyrre oss, provosere oss til tenkning eller kan vi se for oss en mer dialogisk tilnærming til å utvikle visdom?

Dialog betyr opprinnelig dia=igjennom, logos=ordene/tankene/samtale. Satt sammen vil en filosofisk dialog være å utøve en vennskapelig relasjon til visdommen igjennom samtale. I motsetning til debatten har den samarbeid i sin kjerne. Og en dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og for å utjevne motsetninger. Finner vi et paradoks mellom innholdet i filosofisk og innholdet i dialog, eller kan vi forene de uproblematisk?


Med andre ord, jeg er nysgjerrig på deres tanker om broen mellom innholdet i filosofisk og innholdet i dialog. De forskjellige utøvere, og miljøer for filosofisk dialog, vil alltid ha en pågående refleksjon rundt det å finne sin integritet i dette store mangfoldet av ulike perspektiver. Hvordan forstår vi i Filosofisk Hjørne i Tønsberg hva som ligger i det filosofiske, og hvordan forstår vi hva som ligger i dialog, sist men ikke minst hvordan forener vi de to størrelsene? 


31.AVLYST! Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Den fordømte friheten


Kaja Melsom er filosof, samfunnsdebattant og stadig gjest i NRK, blant annet i Verdibørsen. I boken Den fordømte friheten tar hun et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni. Hva gjør det med oss når det som skulle være den ultimate lykke - maksimal valgfrihet - snarere fører til uro, tvil og skam?

Filosof Kaja Melsoms påstand er at jo mer frihet vi skaffer oss, desto mer engstelige og utilpasse blir vi. Vi har masse fritid, men blir stadig mer stressa. Vi hyller kunsten "å være seg selv", men skammer oss mer enn noensinne. Og jo mer vi fokuserer på romantikk og sex, desto mer strever vi med forholdene våre. Hvordan skal vi forholde oss til denne brysomme friheten? Velkommen til dialog om temaet. Dialogen etter innledningen fasiliteres av Kaja Melsom og Lars Gunnar Lingås.


September

26. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Skjønnskampen


Camilla Angeltun er utdannet med en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og hun er utdannet filosofisk praktiker gjennom Norsk selskap for filosofisk praksis. Camilla har i de senere årene jobbet som lærer og filosofisk praktiker. Hun tar filosofen Martin Heidegger (1889-1976) på alvor i sin innledning før dialogen. Heidegger var livredd for et mangehodet troll han mente han så spirene til i samfunnet rundt seg. Den teknologiske utviklingen. Hvis vi slutter å tenke selv, slutter å skape og lar teknologien masseprodusere for oss så kan det hele ende med å komme ut av vår kontroll. Har vi blitt passive subjekter mot vårt eget skapte produkt? I så fall, hvordan påvirker dette rommet for selvstendig tenkning og skjønn? Er det på tide å ta skjønnskampen? Velkommen til dialog om temaet. Dialogen etter innledningen fasiliteres av Lars Gunnar Lingås


August

29. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Kropp og sjel

Morten Fastvold har hovedfag i filosofi fra Universitetet i Oslo, og er filosofisk praktiker. Han har yrkesbakgrunn som journalist og forlagskonsulent for helsefag. Han har blant annet skrevet bøkene Kritisk tenkning og Hva gjør oss friske? Morten Fastvold fremholder at helsevesenet må sette personen, og ikke bare pasienten, i sentrum for å inngi pasienter flest den nødvendige tillit. Han stiller seg kritisk til den utbredte kroppen som maskin-metaforen, siden kroppen ikke er noe som kan "fikses" på, som når vi sender en maskin til reparasjon. I stedet fordres en tilnærming der samspillet mellom kropp og sjel tas med i betraktningen. Dette åpner for en rehabilitering av begrepet livskraft, og for at placeboeffekten betraktes som en ressurs i klinisk praksis. Men, hvordan kan vi forstå dette samspillet mellom kropp og sjel? Velkommen til dialog om temaet. Dialogen etter innledningen fasiliteres av Morten Fastvold og Camilla Angeltun.


Mai

9. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hva truer menneskets verd?


På vårsemesterets tredje møte vil Lars Gunnar Lingås innlede. Han bor i Holmestrand og er fil dr og dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge.Når vi regner hverandre som likeverdige medmennesker, gir det en viss garanti for at vi handler etisk mot hverandre. Historisk og aktuelt er det tallrike eksempler på at vi rettferdiggjør uetiske handlinger gjennom avhumanisering. Lingås vil drøfte ulike former for avhumanisering, som når vi demoniserer hverandre, rangerer hverandres verd eller gjør hverandre til objekter ved å egenskaps-forklare hverandre eller å gjøre hverandre til redskaper for utenforliggende formål. Camilla Angeltun sørger også denne gang for en tilrettelagt dialog etter innledningen

Møtet finner sted torsdag 9. mai kl. 18 00 i «Utsikten» på Holmestrand bibliotek. Kafeen har åpent til 19. 

Mars

14. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema:

Hva gir oss den dype gleden?


I dialog med holmestrandingen Per Ingvar Haukeland vil neste møte ta opp tanker fra den norske filosofen Arne Næss.  Haukeland samarbeidet i sin tid tett med Arne Næss om blant annet filosofiske emner som dyp glede og dypøkologi. Haukeland er utdannet pedagog og filosof fra Berkley og er nå fagkoordinator ved Telemarkforskning. Også på dette møtet vil Camilla Angeltun fasilitere dialogen


Møtet finner sted torsdag 14. mars kl. 18 00 i «Utsikten» på Holmestrand bibliotek. Kafeen har åpent til 19. 


Januar

30. Filosofisk hjørne Larvik, biblioteket klokken 18

Tema:

Hvordan vet vi egentlig hva som er rett og galt, godt og vondt?


I et samfunn hvor religion er tydelig nedadgående kan det argumenteres for at etikk og moral er i fri flyt. Filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900) ville omfavnet den frie flyten. Gud er død! Med dette døde også muligheten for å begrunne noe som riktig eller galt. Den enkelte må skape seg selv og finne ut av det gode og det onde på egenhånd. Men er det slik? Kan vi forankre en objektiv moral, som forener alle, uten å gripe til det gudommelige?



31. Filosofisk kafè Holmestrand, biblioteket klokken 18.

Tema: 

Hva skal vi svare våre barn?


Først ut er Arne Johan Vetlesen, som er professor i filosofi og bosatt i vår nabokommune. 

Miljørkrise og dystre framtidsutsikter stiller foreldre og andre voksne overfor en utfordring når barna våre stiller vanskelig spørsmål om framtida. Vetlesen er medforfatter på boka «Hva skal vi svare våre barn?» og vil innlede om dette, etterfulgt av en dialog mellom deltakerne, der en annen lokal filosof, Camilla Angeltun, vil lede oss gjennom en samtale.


Dette møtet blir torsdag 31. januar kl. 18:00 i «Utsikten» på Holmestrand bibliotek. Kafeen har åpent til 19. 



2017/2018

29.3.2017 Larvik bibliotek

Hva er tid?

Det enkleste svaret er kanskje at tid er noe som har med klokka å gjøre. Men er det egentlig det som står på klokka som er selve tiden? Hvis vi heller stiller spørsmålet, ”hvordan erfarer vi tid?”, så blir det mer komplisert å svare. En halvtime på tredemølla oppleves som en evighet, mens en halvtime med undervisning oppleves som noen minutter. I hvilken av disse situasjonene erfarer jeg tiden mest?

Rüdiger Safranski skriver i boken ”Tid”: ”Ikke bare er det slik at tiden er ”absolutt ingenting” når man lever for fullt. Det merkelige er snarere at den også fremstår som ”ingenting” når man retter all sin oppmerksomhet mot den.” Safranski viser til ikke mindre enn ti ulike erfaringer av tid som på ulike måter avslører hva det vil si å være menneske i verden. På Filosofisk Hjørne siste onsdagen i mars ønsker vi å ta med oss noen av disse filosoferingene fra Safranski om erfaringene av tid. Og stille spørsmålet: Hva er våre erfaringer av tid og hva gjør disse erfaringene med oss? Velkommen skal dere være!

25.1.2017 Larvik bibliotek

På vei mot et grønt paradigmeskifte?

Den katolske kirkens pave Frans utfordrer oss til å skape en ny økologisk dagsorden, der vi justerer våre verdier, begrenser vår livsutfoldelse, toner ned vårt forbruk. Når selveste paven kommer med et revolusjonært økologisk budskap betyr dette at noe avgjørende er i ferd med å skje? Spørsmålet over stilles av Svein Hammer i boken "Fra evig vekst til grønn politikk". Og han skriver videre: Verden preges ikke lenger bare av vekslingen mel...lom vekstmekanisme og grønn modernisering; kravet om grønn transformasjon er i ferd med å fremstå som en reell utfordrer. På Filosofisk Hjørne tar vi Hammer på alvor og stiller spørsmålet: Er vi villig til å gi slipp på dette paradigmes fokus på effektivitet, vekst og penger til fordel for noen verdier som er viktigere? I så fall hvilke verdier er viktigere for oss?

Velkommen til årets første filosofiske samtale i Larvik bibliotek, siste onsdag i januar, klokken 18.00.

2016:

26.10. Larvik bibliotek

Tusen takk for gode innspill på tema for neste Filosofiske Hjørne. Jeg har tatt ned to av forslagene deres og endt opp i dette spørsmålet som utgangspunkt for vår dialog: Hvilken rolle spiller negative følelser, slik som irritasjon og bitterhet, i et menneskeliv?

Se for deg et flipperspill, altså disse spillene hvor man skal skyte en kule mot forskjellige mål. Får du kula opp til disse målene så får du poeng. Men trøbbelet ligger i at ofte så forsvinner disse kulene ned i forskjellige hull plassert rundt på flipperspillet. La oss tenke oss at dette flipperspillet er vårt livsprosjekt. De ulike målene på flipperspillet symboliserer målene i livene våre, vårt bilde av det gode liv, basert på våre verdier som menneske. Kula symboliserer vår streben etter målene. Når kula kommer i mål kjenner vi glede og mening. Når kula går i hullet så vil de negative følelsene komme frem i oss. Skal vi lytte til Jean-Paul Sartre så kan flipperspillet være en god metafor for hvordan følelsene svinger opp og ned i takt med menneskets grunnleggende livsvalg og prosjekter. Det spennende med Sartres filosofiske betraktninger er at han bryter med tanken om at følelser er noe irrasjonelt og overraskende som kommer over oss. På Filosofisk Hjørne, siste onsdagen i oktober, så tar vi våre negative følelser på alvor og tenker sammen omkring hvor ”føluftig” det er å la de få plass.

7.9.2016 Sande bibliotek.

Må vi velge mellom sinnsro og engasjement?

De fleste av oss ønsker kanskje å oppnå begge disse sinnstilstandene, men lar de seg forene? Hva er sinnsro og hvordan kan vi oppnå det? Og likeledes, hva er engasjement?

Først vil Camilla Angeltun og Laila Henriksen ha en innledning, og etter det utforsker vi temaet i fellesskap med de fremmøtte.

Vi vil i den filosofisk samtalen utforske om dette er motsetninger. Med andre ord, finnes det engasjerte mennesker med sinnsro, eller må vi velge mellom sinnsro og engasjement

31.8.2016 Larvik bibliotek

Hva er skjønn?

Velkommen tilbake til Filosofisk Hjørne etter sommerens «late» feriedager. Jeg har invitert ingen ringere enn selveste Aristoteles til vår første dialog. Platons stjerneelev har hatt stor betydning både for filosofien og vitenskapenes utvikling. På neste Filosofiske Hjørne har jeg lyst til å dele noen filosoferinger fra Aristoteles etikk.

Aristoteles var en allsidig tenker og interesserte seg for mer enn bare filosofien. Spesielt opptatt var han av biologien. Hans lidenskap for å kartlegge, telle og studere ulike ting og vesener preget hans filosofiske tankegang. Han studerte mennesket på samme måte som han studerte en blomst eller en hammer. Hva er blomstens eller hammerens funksjon eller hva er en blomst/hammer på sitt beste? Jo, blomsten eller hammeren er på sitt beste når den blomstrer eller slår inn spikeren riktig. Hva er da menneskets funksjon eller hva er mennesket på sitt beste? Det er i sine filosoferinger omkring dette han gir oss denne viktige avveiningsevnen som jeg har valgt å benevne som skjønn. På onsdagens Filosofiske Hjørne vil jeg «pakke opp» hvordan vi kan se på denne avveiningsevnen og jeg vil via Aristoteles blikk ta med meg denne ferdigheten inn i vår hverdag. Hva betyr skjønnet for oss og hvordan utvikler vi det i vårt samfunn i dag?

Velkommen skal dere være, onsdag 31.august, på Larvik bibliotek.

27.4.2016 Larvik bibliotek

Er undring noe for det rasjonelle menneske?

Et spennende perspektiv på undring og filosofiske samtaler finner vi hos Finn Thorbjørn Hansen som bl.a. er kjent for å være en fortaler for eksistenspedagogikken og for å ha skrevet flere artikler og bøker innenfor det pedagogisk-filosofiske området. Hansen gjør oss oppmerksom på at det er stor forskjell på det å være i forundring og undring på den ene siden og det å være:

Nysgjerrig, interessert, skeptisk, kritisk reflekterende, analytisk undersøkende, overrasket, forbauset/forbløffet, problemløsningsorientert, registrerende/observerende, berettende/rapporterende, selvreflekterende, selviakttagende, definerende/forklarende eller anerkjennende.

Så det store spørsmålet er jo hva er det da å være i undringen og er det noe for det rasjonelle mennesket? Velkommen til dialog, 18.00, onsdag 27.4.

31.3.2016 Sandefjord bibliotek

Hva er det gode vennskapet?

Kahlil Gibran skriver dette om vennskap i boken Profeten: «… Og la din venn få det beste i deg. Hvis han må vite ditt tidevanns fjære, la ham også få vite dets flo. For hva er en venn hvis du oppsøker ham for å slå i hjel tiden? Oppsøk ham alltid for å få tiden til å leve. For han skal fylle dine behov, men ikke din tomhet. Og la det være latter og felles gleder i det gode vennskap. For i duggen på små ting finner hjertet sin morgen og blir fornyet.»


Inspirert av tankene til Gibran ønsker jeg å stille spørsmålene; finnes det egentlig noen retningslinjer og regler for hvordan å ta vare på vennskap? Er det noen følelser, tilstander eller andre aspekter vi kan finne igjen i alle vennskap? Eller er alle vennskap like unike som hvert enkelt menneske er unikt? Med andre ord, finnes det en vennskapets etikk?

24.2.2016 Larvik bibliotek

Hva er det å tenke kritisk?

Både i læreplaner for grunnskolen og i de høyere utdanningers korridorer snakkes det varmt om kritisk tenkning. I hvilken betydning/er brukes egentlig denne formen for tenkning i dagens samfunn?


Ukeblader, aviser og politikere skor seg godt på sin evne til å finne svakheter på alt og alle. Å stikke hodet frem i dagens samfunn krever styrke, få forunt (les; jeg tør i alle fall ikke), til å stå i det å få det kappet av. Intellektualitet blir ofte knyttet til det å være flink til å finne svakheter og problemer ved det meste og de fleste. Men er dette å tenke kritisk?


Filosofisk Hjørne i Larvik bibliotek, siste onsdag i februar, ønsker å gripe tak i opprinnelsen til dette ordet og trekke trådene mot ulike syn på hva det vil si å tenke kritisk. Deretter ender ferden i en meget kjent og folkekjær tenker ved navn Arne Næss. Og hans tanker rundt pyrrhonsk skeptisisme.  

2014-2015:

To bokutgivelser i 2015!! Jeg har bidratt med et essay, sammen med flere dyktige filosofiske praktikere rundt omkring i verden, i boken Women in philosophical counceling: The anima of thought in action. For mer detaljer, se https://rowman.com/ISBN/9780739191651/Women-in-Philosophical-Counseling-The-Anima-of-Thought-in-Action


Samt jeg har bidratt med et dialogkonsept ved navn Socratic World Cafè i boken The Socratic Handbook. En praktisk orientert bok for de som ønsker å legge til rette for den gode og filosoferende samtalen. For mer detaljer se http://www.lit-verlag.de/isbn/3-643-90659-5


26.11.2015

Sokratisk dialog for Human-Etisk forbund i Bø i Telemark. Spørsmålet for dialogen; Hva er lykke?

Rom 11


Filosofiske dialoger på ROM 11 i Holmestrand


Jeg har en stor kjærlighet for byen min og har lenge ønsket å bygge opp et fundament for den gode samtalen i Holmestrand. Det var med stor glede jeg takket ja til et samarbeid med Rom 11 i Holmestrand. Rom 11 er en sjarmerende vintage butikk med de lekreste skatter. Idyllisk plassert i den gamle brusfabrikken på brygga. Se hjemmesiden www.rom11.no. Bakerst i butikken er det et stille og unikt rom som skaper den perfekte atmosfæren for den gode samtalen. Vi har kalt dialogene for månedens spørsmål og har gjennom våren (siste lørdagen i måneden fra klokken 13-15.00) samtalet om klokskap, viktigheten av skjønnhet og undringens plass i et menneskeliv. Samtaler utover høsten vil fortsette med temaene:


Lørdag 29.8.2015: Hva betyr det egentlig å filosofere?


Lørdag 26.9.2015 Sokratisk dialog: Hva menes med det å være flink?


Lørdag 28.9.2015 Hva er i øyeblikket?


Filosofisk Hjørne i Larvik bibliotek


Vi fortsetter også Filosofisk Hjørne i Larvik bibliotek. Siste onsdag hver måned samles vi for dialog i bibliotekets kjeller. Følg med på våre facebook sider for tema og mer informasjon.

26.8.2015

Identitet: Essens eller eksistens?

Hva er egentlig identitet? På sesongens første Filosofiske Hjørne ønsker vi å kaste ut noen tanker til vår dialog fra Emmanuel Levinas (1906-1995). I jakten på å bli seg selv så snur han om på spørsmålet vi trenger å stille til oss selv. Det spennende spørsmålet å stille til seg selv er ikke når og hvorledes er jeg identisk eller unik fra andre. Snarere det som er det avgjørende er å svare på spørsmålet; i hvilke situasjoner er jeg uerstattelig? Vi vil komme inn på hvorledes dette spørsmålet omkalfatrer det tradisjonelle bildet av hva det vil si å bli seg selv.

28.10.2015

Sannhet på ville veier?


Er det egentlig mulig å hevde at Mozart er mer verdifull enn Britney Spears eller at vitenskapens sannheter er mer ”sann” enn Jens Jensens sannheter? Filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900) svarer nei på dette spørsmålet. Du må gjerne forfekte disse perspektivene for deg selv. Men hvis du begynner å hevde at ditt perspektiv er en ”sannhet” andre også burde innta, da ville Nietzsche satt seg på bakbeina.


Nietzsche kan sies å være filosofiens rebell og hans tanker om sannhet har hatt stor innflytelse for vår tid. Nietzsche forfekter et syn som benevnes som perspektivisme; kort forklart kan det kjente uttrykket sannheten kommer an på ”øyet som ser” være beskrivende for Nietzsches posisjon. Det kan høres både forlokkende og befriende ut å legge målestokken for sannhet til hvert enkelt individ slik Nietzsche gjør. Men hva er egentlig konsekvensene av å mene at sannheten tilhører den enkelte?


Velkommen skal dere være til Filosofisk Hjørne, onsdag 28.okt klokken 18.00.

24.05.2014


Hva vil det si å være klok?

Filosofikafe for Human Etisk forbund i Tønsberg. Lørdag 24.05 fra 11-14. Følg med på denne linken for mer informasjon om tema og sted.


http://www.human.no/Fylkes-og-lokallag/Vestfold/Aktuelt1/2014/Filosofikafe-i-Tonsberg/

- Onlinefilosof


Ønsker du filosofiske samtaler på nettet enten via mail eller chat? Du kan samtale med meg når du vil og hvor du vil fra din datamaskin. Eneste du trenger er å være på nett. Vi samtaler over en trygg og sikker linje som er spesialtilpasset for onlinesamtaler. Jeg deler onlinekontor med en meget dyktig psykolog og sosialrådgiver. Vi har stor tro på tverrfaglig samarbeid. Du vil også finne spennende tanker og nyttig informasjon på vår blogg. For mer informasjon og for å lese bloggen vår besøk oss på www.psykologonline.net


- Myndig medborgerskap mot 2014

Filosofisk praksis og etisk dømmekraft med sokratisk dialog som metode. Kurs for folkehøyskolene i Norge med mål om å gi en innføring i gruppe og dialogbasert pedagogikk med direkte anvendelse innenfor etiske, samfunnsmessige og eksistensielle temaer. Samt å gi deltagerne kompetanse i dialogbasert samtaleledelse, til direkte anvendelse i fag og veiledning. Vi er flere filosofiske praktikere som leder disse kursene hvor flere folkehøyskoler i Norge deltar, min rolle er å være kursleder i samarbeid med en filosofisk praktiker til, samt jeg er regionleder for østlandsområdet.


- Tankeranglingfestivalen 28-30 juni 2013 og 31-3 august 2014

Bidrar med idèer, filosofiske betraktninger og sokratisk dialog til Tankeranglingsfestivalen 2013 og 2014.

http://tankeranglingfestivalen.no/?p=2522


- Se www.filosofiskdialog.com for mer informasjon om et nystartet samarbeid med Laila Henriksen. Der vil du finne ulike modeller for filosofiske gruppedialoger vi kan tilby bedrifter eller organisasjoner.

Diverse prosjekter:


- Sokratisk dialog på Big Ben 10.5.2013

Sokratisk dialog med temaet; hva er toleranse? Tilbakemelding fra en av deltagerne: " Grassroot Philosophy: Camilla is running a Socratic dialogue in a rock'n roll pub - just great!!"


- Porsgrunn bibliotek 20.2.2013

Filosofisk samtale med temaet; hva er lykke? Med Camilla Angeltun og Laila Henriksen.

http://www.dittdistrikt.no/aktiviteter/536131/Filosofisk-kafe-med-Camilla-Angeltun


Filosofisk Hjørne finner du nå i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek og Larvik bibliotek.


Filosofiske samtaler - i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Dette er et arrangement som holdes hver fredag kl 13 i biblioteket i Tønsberg. Filosofisk Hjørne i Larvik er en gang i måneden, siste onsdag hver måned klokken 18.oo i Larvik bibliotek. Alle som ønsker å delta eller høre på denne typen samtaler er velkommen. Her er det en uformell samværsform og det er høyt under taket i samtale-gruppen. Følg gjerne med på siden til Filosofisk Hjørne (egen side for de ulike bibliotekene) på facebook for mer informasjon og oppdateringer. Du vil videre nedover i teksten finne et utvalg av temaer for dialog som jeg har holdt i anledning av Filosofisk Hjørne.  

29.10.2014

Hva er et menneskeliv uten skjønnhet?


Vi er i dag veldig opptatt av å øve opp kunnskap og muskler. Vi tar lange utdannelser og bruker tid i helsestudioer på jakt etter den perfekte kropp. Er det like viktig for oss å ha fokus på å trene det estetiske øyet? Med andre ord, er det viktig i et menneskeliv å være trenet i å se, høre og føle skjønnhet i hverdagen?


Vi ønsker igjen velkommen til Filosofisk Hjørne på Larvik bibliotek, onsdag 29.10 klokken 18.00.

27.8.2014

Er rettferdighet noe menneskeskapt?


I år er det grunnlovsjubeleum. Grunnloven skal sikre at vi opprettholder et rettferdig samfunn for alle mennesker. Er ideen om rettferdighet noe menneskeskapt? Isåfall, er disse lovene og rettighetene oppfunnet for å holde orden på menneskenaturen? Eller er de oppdaget, og vi kan kjenne igjen rettferdige hendelser og prosesser i naturen uavhengig av det menneskeskapte?


Vi gleder oss til å se dere igjen etter sommeren. Velkommen skal dere være onsdag 27.8. Klokken 18.00 på Larvik bibliotek.

13.02.2014

Sannhet på ville veier?


Er det egentlig mulig å hevde at Mozart er mer verdifull enn Britney Spears eller at vitenskapens sannheter er mer ”sann” enn Jens Jensens sannheter? Filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900) svarer nei på dette spørsmålet. Du må gjerne forfekte disse perspektivene for deg selv. Men hvis du begynner å hevde at ditt perspektiv er en ”sannhet” andre også burde innta, da ville Nietzsche satt seg på bakbeina.


Nietzsche kan sies å være filosofiens rebell og hans tanker om sannhet har hatt stor innflytelse for vår tid. Nietzsche forfekter et syn som benevnes som perspektivisme; kort forklart kan det kjente uttrykket sannheten kommer an på ”øyet som ser” være beskrivende for Nietzsches posisjon. Det kan høres både forlokkende og befriende ut å legge målestokken for sannhet til hvert enkelt individ slik Nietzsche gjør. Men hva er egentlig konsekvensene av å mene at sannheten tilhører den enkelte?


Filosofisk Hjørne i Horten ønsker velkommen til en kveld med filosofiens rebell Nietzsche. Velkommen skal du være til Horten bibliotek, torsdag 13.2.2014 klokken 19.00.

31.01.2014

Er livet meningsløst eller meningsfullt?


Fredag 31.1 2014, klokken 13.00, er Filosofisk Hjørne i Tønsberg og Horten invitert til å gjeste Cafè:Idè på Bakkenteigen. Vi fortsetter på mange måter dialogen fra forrige fredag som tok utgangspunkt i temaet: Kan vi finne mening i en absurd verden. Vi undersøker premisset til Camus om at virkeligheten i bunn og grunn er absurd, eller med andre ord meningsløs. Er det virkelig slik, for alle eller for noen, i alle situasjoner eller i noen? Og hvis det har seg slik at virkeligheten i bunn og grunn er meningsløs, er det alltid berettiget å si at mennesket har ansvar for å gi livet sitt mening uavhengig av situasjonen det befinner seg i?


Filosofene Michael Weiss og Camilla Angeltun innleder med å kaste i spill to filosofer som har mye på hjertet når det kommer til disse spørsmålene, Friedrich Nietzsche og Viktor Frankl.


Velkommen skal dere være!

29.1.2014

Hva kjennetegner den gode dialogen?


Vi mennesker er avhengig av samtaler med andre og det finnes mange former for samtaler. I samfunnet vårt er debatt, diskusjon, monolog og dialog vanlige samtaleformer. Vi er nysgjerrige på å stille spørsmålet; hva kjennetegner den gode dialogen?


Vi ønsker velkommen til første Filosofisk Hjørne på Larvik bibliotek.

12.12.2013

Hva er i øyeblikket?


Dette er kanskje et spørsmål som ved første øyekast kan virke merkelig å stille. Det vi er nysgjerrig på når vi stiller dette spørsmålet er: Hva er i spill når vi er i øyeblikket? Noen øyeblikk ser vi tilbake på som Det øyeblikket, et øyeblikk som får en begynnelse og en slutt. Slik som Det målet i den fotballkampen, Den smerten når kisten ble senket eller Det øyeblikket jeg kysset min kjære på stranden. Hva er det i det øyeblikket, i motsetning til alle... de andre som farer forbi, som får oss til å fryse det i erindringen og ta det med oss videre?


Det snakkes mye om at vi skal ”leve i nuet” eller et annet begrep som er i tiden er dette begrepet mindfulness. Slik en Zen mester sa om dette fenomenet: ”Sitt som en frosk, frosken tenker ikke over at den er en frosk”. Selv om det burde være såre enkelt, bare å være, betaler flere av oss masse penger for å kurse seg i dette mystiske fenomenet. Kurs i yoga, meditasjon og mindfulness trekker fulle hus i dag. Hvorfor er det så vanskelig for oss å være i øyeblikket?


På årets siste Filosofiske Hjørne i Horten bibliotek, den 12.12.2013 klokken 19, tar vi med oss den verdensberømte maleren Edvard Munch og den kjente filosofen Søren Aabye Kierkegaard. Det finnes spennende linker mellom disse to som kan kaste lys over spørsmålet vi ønsker å stille i dialogen: Hva er i øyeblikket og hvorfor er øyeblikket så vanskelig å være tilstede i?

Velkommen skal dere være!

14.11.2013

Er undring noe for det rasjonelle menneske?


Sokrates er en blant flere filosofer som hevder at undringen er selve begynnelsen for all filosofi. På Horten bibliotek den 14.november er vi nysgjerrig på deres tanker om hva det vil si å undre seg. Et spennende perspektiv på undring og filosofiske samtaler finner vi hos Finn Thorbjørn Hansen som bl.a. er kjent for å være en fortaler for eksistenspedagogikken og for å ha skrevet flere artikler og bøker innenfor det pedagogisk-filosofiske området. Finn Thorbjørn Hansen gjør oss oppmerksom på at det er stor forskjell på det å være i forundring og undring på den ene siden og det å være:


Nysgjerrig, interessert, skeptisk, kritisk reflekterende, analytisk undersøkende, overrasket, forbauset/forbløffet, problemløsningsorientert, registrerende/observerende, berettende/rapporterende, selvreflekterende, selviakttagende, definerende/forklarende eller anerkjennende.


Så det store spørsmålet er jo hva er det da å være i undringen og er det noe for det rasjonelle mennesket?

Velkommen skal dere være den 14. november på Horten bibliotek kl 19.00!

27.09.2013

Hva betyr det egentlig å filosofere?


I boken ”Philosophy as a way of life” undersøker Pierre Hadot ulike måter å betrakte hva det vil si å filosofere. Vi blir blant annet tatt med tilbake til antikkens måte å tenke om filosofi. I denne sammenhengen trekker han spesielt frem antikkens fokus på daglige øvelser for å trene på å leve det filosofiske liv. Det å snakke om filosofiske temaer var kun en del av det å leve det filosofiske liv forteller Hadot. Benevnelsen filosof fikk man ei før personen var i stand til å leve sin filosofi ut i sine daglige handlinger. Sokrates ble beskrevet som en filosof som "levde sin filosofi". I Xenofons ”Erindringer om Sokrates” kan vi lese at Hippias engang sa til Sokrates at han syntes at Sokrates ville gjøre det bedre hvis han rett og slett engang for all...e bare kunne si rett ut hva han selv mente om rettferdighet. Dette ville Hippias at Sokrates skulle gjøre istedenfor bestandig å spørre alle disse spørsmålene sine. Sokrates svarer Hippias med å si; ”jeg avslører ikke mine synspunkt om rettferdighet med mine ord, jeg gjør det heller med mine handlinger.”


Det ble altså lagt stor vekt på å trene seg i det filosofiske liv i antikken. Hadot kaster lys på hva som menes med å leve det filosofiske liv og han beskriver noen av disse øvelsene som ble praktisert av filosofene. Fredag den 27.9 har jeg lyst til å dele noen av disse øvelsene fra boken til Hadot med dere og stille spørsmålet; hva betyr det egentlig å filosofere?


Velkommen skal dere være til Filosofisk Hjørne- I Tønsberg og Nøtterøy bibliotek kl. 13.00!

12.09.2013

Hva er den gode dialogen?


Nyhet! Vi starer opp med Filosofisk Hjørne i Horten. Se høstens program i Horten bibliotek her: http://htnbib.no/images/stories/downloads/hovedprogram-litteraturhus-web-1.pdf


Avisartikkel 10.09.2013 i Gjengangeren:

http://www.pressdisplay.com/pressdisplay/viewer.aspx


Dere vil også finne Filosofisk Hjørne på facebook (Filosofisk Hjørne i Horten har egen side). På facebook legger vi ut temaene på dialogene en stund i forveien og linker til interessant lesestoff. Sidene en plass for alle deltagere til å legge ut spennende linker og kommentarer. Gå gjerne inn og gi oss et "like".

30.08.2013


Sommeren er over og vi setter startskuddet for en ny sesong med Filosofisk Hjørne.


Hei og endelig kan jeg si velkommen til høstens første Filosofiske Hjørne på Tønsberg bibliotek. Vi starter friskt denne første gangen med en filosofisk happening. Vi ønsker å overraske dere med noe som skal skje ”der og da” og som skal skapes av oss sammen. Temaet det skal skapes fra er; hva er den gode dialogen?

19.04.2013

”Øyet som ser”


Den tradisjonelle kunstfilosofien går ut fra at det finnes en minste fellesnevner for alt vi kan kalle kunst, og at det er kunstfilosofiens oppgave å formulere en definisjon av kunst basert på denne fellesnevneren.


Det spørsmålet jeg er nysgjerrig på å stille på fredagens filosofiske hjørne er hvordan kan vi bli enige om denne minste fellesnevneren i en moderne kultur hvor det tilsynelatende kan se ut som at alt kommer an på ”øyet som ser”?


Velkommen skal dere være!

15.03.2013

Jeget og løken

I Henrik Ibsens kjente og folkekjære drama Peer Gynt blir vi med på Peer sin reise for å finne seg selv. Peer Gynt uttrykker etter langt om lenge og etter mange strabaser:


«Du er ingen keiser men en løk. Det var uendelig mye lag. Kommer ikke kjernen snart for en dag?»


Jeg tar med meg dette spørsmålet Peer stiller til fredagens Filosofisk hjørne, samt noen perspektiver fra filosofien på selvet og er nysgjerrig på spørsmålet; hva er egentlig denne kjernen Peer Gynt leter etter, eller snarere hva er et «jeg»?


Velkommen skal dere være!

8.3.2013

Hva er femininitet?


Velkommen til Filosofisk hjørne fredag den 8. mars på biblioteket i Tønsberg klokken 13.00. Vi ønsker å se hva som lever i spørsmålet;

hva er FEMININITET?

15.2.2013

Aristoteles om gode forbilder

Tusen takk til Elin for et glimrende innlegg forrige fredag om ensomhet, og til dere alle for å dele spennende tanker om dette temaet. Dette berørte meg sterkt og jeg ønsker å filosofere utfra de spørsmålene som dukket opp forrige gang. Elin stilte spørsmålet; har vi glemt å være gode forbilder for de unge? Dette spørsmålet fikk meg til å undre meg på om det finnes skatter i filosofihistorien som kan peke mot noe viktig som vi i det moderne har eller er i ferd med å glemme? Noe som kan hentes frem igjen og anvendes eller gi oss en større innsikt på hvorledes vi kan forebygge denne vonde ensomheten flere er så modige å fortelle om i det moderne. Hva har blitt tenkt i andre virkelighetsforståelser om det gode samfunn og gode forbilder?


Jeg havnet langt tilbake i tid og jeg ønsker å dele noen spennende perspektiver fra Aristoteles (384 f.Kr.- 322 f.Kr.) I hans Nikomakiske etikk fremtrer en virkelighet hvor selvet ikke er en isolert øde øy, men et samfunnsprosjekt. Å gjøre det gode eller det rette er altså et samfunnsprosjekt og ikke kun individets ansvar hos Aristoteles. De eldre og kloke eller de med praktisk visdom (phronesis) fungerer som forbilder for de unge og er høyst nødvendige i et samfunn for at de unge skal utvikle visdom. Dette begrepet om praktisk visdom har en kraft i seg som jeg ønsker å dele med dere til fredag.


Velkommen skal dere være!

18.01.2013

Hvor er vi i Platons hule i dagens samfunn?

Til fredag 18.01 er temaet Platon og hans hulelignelse. I Platons verk «Staten» søker Platons hovedperson Sokrates mot å finne et svar på hva rettferdighet består av. Dette er Platons mest kjente verk og et stort verk bestående av ti bøker. Sokrates går etterhvert med på å fortelle om sitt eget syn på hvordan et rettferdig samfunn burde være. Her mener han blant annet at et ekte rettferdig samfunn må ha ledere som er filosofer, både menn og kvinner. En av de kunnskapene disse filosofkongene må besitte er å forstå ideen det Gode. For å gi et bilde av hva det Gode er tilbyr han å gjøre rede for ett mindre tema som er nært beslektet med det Gode. Og det er her i slutten av bok seks og begynnelsen av bok syv han gir oss sine tre lignelser sollignelsen, linjelignelsen og hulelignelsen.


Sokrates gir oss i hulelignelsen et bilde av en nedover skrånende hule. Nederst i hulen i den første situasjonen sitter det lenket mennesker som bare har muligheten til å se fremover, de har vært på samme plass hele livet. Lyset deres stammer fra et bål som brenner bakenfor dem. Bak dem ved bålet på dette høyere nivået i hulen er det mennesker som bærer på alle slags redskaper og figurer som ligner mennesker, dyr og andre levende vesener. Disse redskapene og figurene kaster skygger på veggen til menneskene som er lenket fast i den første situasjonen. Virkeligheten for disse menneskene innerst i hulen blir da disse skyggene og lydene fra dette høyere nivået. Det tredje nivået er virkeligheten på utsiden av hulen og de ekte menneskene og dyrene som befinner seg under solens lys. Sokrates samtalepartner Glaucon syntes dette er en underlig fremstilling, men Sokrates hevder til hans overraskelse at dette er mennesker som oss. Og spørsmålet vi ønsker å stille denne fredagen er; hvor er vi i denne hulen i dagens samfunn?


Velkommen skal dere være!

11.01.2013

Er undring noe for det rasjonelle menneske?

Vi fortsetter også denne fredagen med Finn Thorbjørn Hansen og hans tanker om undringen. Han hevder at det er stor forskjell på det å være i forundring og undring på den ene siden og det å være:

Nysgjerrig, interessert, skeptisk, kritisk reflekterende, analytisk undersøkende, overrasket, forbauset/forbløffet, problemløsningsorientert, registrerende/observerende, berettende/rapporterende, selvreflekterende, selviakttagende, definerende/forklarende eller anerkjennende.

Så det store spørsmålet er jo hva er det da å være i undringen og er det noe for det rasjonelle mennesket?

Velkommen skal dere være! 

4.01.2013

Fredag den 4.januar ønsker vi dere alle velkommen til årets første filosofisk hjørne. Vi ønsker å starte dette nye året med å filosofere om den filosofiske samtalen som sådan. Det finnes ulike måter å praktisere og tenke om den filosofiske samtalen og vi er nysgjerrige på hva den filosofiske samtalen er for oss?


Et spennende perspektiv på den filosofiske samtalen finner vi hos Finn Thorbjørn Hansen som bl.a. er kjent for å være en fortaler for eksistenspedagogikken og for å ha skrevet flere artikler og bøker innenfor det pedagogisk-filosofiske området. Han skriver i boken At stå i det åbne:


«…Det er, når der tales og tænkes fra en grunlæggende undren, at man kan overskride både den person-private og den fag-faglige tilgang og komme i en dialog og resonans med «sagen selv». Den gode samtale er ikke en samtale, der «føres» af samtalepartnerne. Den gode samtale er når samtalen i seg selv tager føringen og samtalepartnerne føres ind i en samtale, hvor ingen på forhånd ved, hvad der vil «komme ud af» den…» (s. 18)


Velkomne skal dere være!

2012:


7.12.2012

På fredag 7 desember er det igjen Filosofisk hjørne på biblioteket i Tønsberg, det siste hjørne før nytt år.


Jeg tror det blir spennende å forske i følgende tema for samtalen:


Kan man bli klok alene eller trenger man et felleskap for å oppnå klokskap?

Hvor viktig er innholdet i våre relasjoner for at vi skal leve et godt og balansert liv?

Kan jeg føle meg klok/flink/snill/dugelig (eller andre egenskaper viktig for jeget som helhet) uten et fellesskap som gir meg tilbakemeldinger om at jeg er det? Hvordan vite hvem man er hvis man ikke har noen å speile seg selv i?

30.11.2012

Vi fortsetter med Heidegger også denne fredagen. Og temaet for denne gangen er inspirert av Heideggers tanker om egentlighet og uegentlighet.


Heidegger skiller i boken «Væren og tid» mellom to ulike måter å forholde seg til verden som han kaller egentlig og uegentlig. Når et menneske lever uegentlig har det «mistet» seg selv i omgangen med tingene. Personen står i fare for å gå i ett med massen eller det Heidegger refererer til som "das Man". Mennesket står ansvarlig for den oppgaven det er å finne seg selv igjen i sine egentlige muligheter. Mennesket må fri seg til å treffe «egentlige valg» hevder Heidegger. Men hvorledes kan mennesket vite om et valg er egentlig eller uegentlig?

23.11.2012

Fredagens filosof er Martin Heidegger (1889-1976) og temaet er sannhet. Heideggers store prosjekt er å gjenopplive selve spørsmålet om væren. Spørsmålet om væren i seg selv har blitt neglisjert og glemt mener han, og denne værensglemselen har sitt utspring i den greske filosofiens Platon og Aristoteles. Siden den gang har denne glemselen blitt ført videre som et dogme.


For Heidegger er kunstverket en av de tingene vi har igjen som kan vekke oss fra denne værensglemselen. Han skriver i boken "Kunstverkets opprinnelse" at sannhetens hendelse skjer i kunstverket. Hva mener Heidegger med dette og finnes det flere måter å betrakte sannhet enn den vi er vant med i det moderne?

19.10.2012

Blikk på Nietzsche. Hva er sannhet - er det mulig å erklære noe som absolutt sant?

Camilla Angeltun, som har arbeidet mye med Nietzsche, er med oss denne fredagen.

- Artikkel Masterbloggen.no

"Øyet som ser"

http://www.masterbloggen.no/blog/2012/09/25/oyet-som-ser/

- Skiringssal folkehøyskole

Sokratisk dialog og dialogkafè med temaene: "Hva er et godt vennskap?" , "Hva kjennetegner fagkunnskap fra dagligkunnskap?" , "Peer Gynt og jeget" og "hva er kunst?".

Undervisning og dialog om Platon og hulelignelsen. Forholdet mellom idè og virkelighet.

Undervisning og dialog om Aristoteles og hans årsaksbegrep.

- Foredrag på filosofisk mandag

Foredrag og etterfølgende dialog på filosofisk mandag, en samling hver måned i regi av Norsk selskap for filosofisk praksis.

OM FRIEDRICH NIETZSCHE

Jeg snakket om Nietzsches perspektivisme og hans kritikk av det moderne sannhetsbegrepet. Jeg kom i denne sammenhengen også inn på hans tanker om å bruke nihilismen med et positivt fortegn foran. Samt hvordan Nietzsches tanker rundt dette kan være relevant i filosofisk praksis sammenheng.

- Filosofikafè for ansatte

Gruppedialoger internt i allmennpsykiatrien for ansatte på Nordre Vestfold DPS, avd. Holmestrand.

Har holdt fire kafèer med ulike temaer innenfor rammen din arbeidssituasjon.